Når bonden trengs flere steder

Tekst & foto: Morten Lauveng

Nils Busvold (48) sitter bak rattet i en traktor på Stange i Innlandet, mens støvet ligger som en sky bak ham. Bak traktoren blir frø og gjødsel lagt ned i bakken. Om noen uker skal jordet være grønt. Før den tid kan tørke, regn og dieselpriser snu et lovende år på hodet.

Busvold kikker utover jordet og blir stille et øyeblikk når han tenker tilbake til ekstremværet «Hans», da vannet sto over jordene som førte til søvnløse netter og en usikkerhet han ikke kunne gjøre noe med. 

– Faren min er helt opphengt i været. Men jeg har gått litt lei. Skal du sitte og stirre på værmeldinga hele tiden, så blir du jo mentalpasient, sier han.

Mer enn været 

Bekymringen handler om mer enn været. I en fersk analyse advarer FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) at norsk matforsyning er sårbar i krise og krig fordi den er avhengig av blant annet drivstoff, importerte innsatsvarer og fungerende transport. 

På jordet er det lett å se traktoren i arbeid. Det er vanskeligere å se alt som må fungere rundt. Frøene må i bakken til riktig tid. Gjødsel må kjøpes inn. Diesel må fylle tankene. Mye av det kommer gjennom lange kjeder som starter langt utenfor gårdsgrensa. 

BEREDSKAP BEGYNNER PÅ JORDET

Ifølge NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er landbruket tett knyttet til et større system av varer og tjenester utenfor gården. Når et ledd svikter, vil konsekvensene raskt merkes ute på jordet.

Først når noe stopper opp, blir det synlig hvor mange brikker som må falle på plass.

– En god plan holder til første stridskontakt, sier Busvold.

Gjennom tjeneste i Kosovo, Irak og Afghanistan har han sett hvor raskt ting kan endre seg.

– Når du kommer til land som nylig har vært gjennom krig, ser du at mange av samfunnsfunksjonene vi tar for gitt her hjemme, ikke fungerer lenger, sier han.

Busvold mener det moderne samfunnet har en bakside. Det er lettere å bygge seg opp enn å venne seg til å miste noe man allerede har.

– Når du har mer utviklede systemer, strøm, elektrisitet og infrastruktur, blir fallet også større når de tingene forsvinner, sier han.

Det er spørsmål Robert Mood, tidligere general med erfaring fra Forsvaret, FN og beredskapsarbeid, mener har fått for lite oppmerksomhet.

– Det hjelper ikke med stridsvogner om vi ikke har mat, sier han.

Han peker på at forsvar ikke bare handler om militær styrke, men også om samfunnets evne til å fungere når det blir satt under press.

– Det ligger også i NATOs artikkel 3. Hvert land må bygge opp egen motstandskraft og evne til å tåle kriser.

– Ingenting av det fungerer hvis vi ikke har mat og vann. Uten mat og drikke duger helten ikke. Grunnmuren starter i åkeren hos bonden.

FRA JORDET TIL MIDDAGSBORDET

Gården Busvold driver har røtter mer enn 600 år tilbake i tid. Fra en tid da den som dyrket jorda også sto nær dem som skulle spise maten.

I dag er veien fra gården til middagsbordet langt mer sammensatt. Maten skal innom terminaler, lastebiler og butikkhyller før den havner hjemme på kjøkkenbenken.

På kveldsruta gjennom Nes i Innlandet rygger ASKO-sjåfør Ivan Djordjevic (53) inn til nok et varemottak. Varene skal inn. Nye varer er allerede på vei.

På flere av butikkene er det trangt mellom paller og bakdører. På én av dem står to ASKO-lastebiler samtidig og venter på å levere varer.

– Lagerne er så små at det gjør det vanskelig å levere. Det spiller ingen rolle om det er gamle eller nye butikker, sier Djordjevic.

NorgesGruppen beskriver systemet som bygget for høy varetilgjengelighet og lavt matsvinn i normal drift. Samtidig betyr det også at butikkene i mindre grad har store lagre på bakrommet og er avhengige av jevn vareflyt, sier Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NorgesGruppen.

Selskapet har rundt 2100 butikker fordelt på 88 prosent av landets kommuner og 13 regionale ASKO-lagre. Men vareflyten er avhengig av mer enn lastebiler alene.

Transport, strøm, IT-systemer, internett og åpne transportårer må fungere samtidig. Flere av faktorene er krevende å erstatte dersom flere svikter samtidig.

HVEM SKAL TA OVER?

Sårbarheten handler ikke bare om strøm, drivstoff og vareflyt. Den handler også om menneskene som skal holde systemet i gang.

Samtidig går utviklingen i motsatt retning. Færre velger landbruket som levevei, og antallet gårdsbruk blir stadig færre.

Midt i den utviklingen tok Marit Lang-Ree (32) over gården sammen med mannen sin.

– Hvis ikke vi skal gjøre det, hvorfor skal noen andre gidde? Vi må jo ha mat, sier hun.

For henne handlet det ikke først og fremst om økonomi. Det handlet om en livsstil og et ønske om å gi barna den samme oppveksten hun selv hadde.

Men valget kommer med en pris. Begge jobber fullt ved siden av gården. Kveldene brukes til fôring og stell.

– Vi har jo ikke fritid. Den bruker vi her på gården, sier hun.

Hun mener også utviklingen gjør systemet mer sårbart.

– Før var det mindre gårder, og flere drev litt. Nå blir det færre og større enheter, sier hun.

Robert Mood mener spørsmålet handler om mer enn hvor maten kommer fra. Levende gårdsbruk er også en del av grunnmuren i norske lokalsamfunn.

– Der du har et levende bruk, har du gjerne en partner som er lærer på skolen eller noe annet. Det er fundamentet i levende lokalsamfunn, sier han.

Han mener bønder ikke bare handler om matproduksjon, men også om trygghet og beredskap.

– De skal faktisk kunne leve av det. Det må være sånn at våre barn og barnebarn får lyst til å drive med dette, sier han.

PRISEN FOR Å HOLDE HJULENE I GANG

Ute på jordet på Stange styres mye av vær og årstider. Inne i fjøset stopper det aldri. Flere tusen høner og haner produserer rugeegg til kyllingproduksjon. Produksjonen gjør det mulig for Busvold å drive gården på fulltid.

De første seks ukene før hønene begynner å produsere sitter han ofte bare og lytter til den nye flokken. Etter mange år har han lært seg lydene og hører når noe ikke stemmer.

– Hvis noe er annerledes, så merker du det, sier han.

Rundt 7500 høner fyller fjøset med lyd. Likevel beskriver Busvold jobben som ensom. Dagene er lange, og mye av arbeidet gjøres alene.

– Det er ensomt. Jeg savner kollegaer å snakke med, sier han.

Det er ikke bare fritiden som forsvinner. Busvold forteller at han kjenner på noe som er vanskeligere å snakke om: tiden med barna.

Som liten husker han hvordan faren ofte måtte prioritere arbeidet på gården. Nå kjenner han igjen det samme hos seg selv.

– Det er kanskje det som er vondest, sier han.

ET TVEEGGET SVERD

Automatiseringen har gjort det mulig å drive større enn før. Samtidig gjør den gården mer avhengig av at stadig flere systemer fungerer.

Men ikke alt kan automatiseres.

Inne i fjøset henger samlebånd under taket. Rundt 7500 egg går gjennom systemet hver eneste dag. Kontrollpaneler styrer fôring, ventilasjon og deler av produksjonen.

Likevel starter ikke arbeidsdagen med en skjerm. Hver dag går Busvold gjennom fjøset. Etter mange år har han lært seg å oppdage når noe ikke stemmer. Små endringer i lydene eller i flokken kan være nok. Han ser etter skadede høner, egg som er lagt på gulvet og dyr som ikke har det bra.

– Du må fortsatt inn og følge med, sier han.

NÅR SYSTEMENE STOPPER

Men teknologien som gjør driften mulig gjør også gården mer sårbar.

Busvold vet hvor raskt ting kan stoppe opp. Rundt 16 tonn kraftfôr kommer til gården hver 16. dag.

– Stopper det, så stopper alt. Da har vi krise med en gang, sier han.

Om sommeren følger Busvold ekstra nøye med. Når temperaturen kryper mot 30 grader, kjenner han på uroen. Støv gjør tradisjonell kjøling vanskelig, og ventilasjonen er avgjørende.

Det er likevel én ting han helst ikke vil tenke på.

Strømmen. 

Han har aggregat som kan håndtere korte avbrudd. Men ved et lengre strømbrudd stopper mer enn lyset. Fôring, ventilasjon og produksjon er avhengig av at systemene fungerer.

Men det finnes også en annen sårbarhet. Den kan ikke lagres på et beredskapslager eller kjøres ut med lastebil.

Som områdesersjant i Heimevernet står Busvold i et annet dilemma. Som bonde skal han bidra til å holde matproduksjonen i gang. Samtidig kan han være blant dem som trengs dersom samfunnet settes under press.

– Mange bønder driver alene. Hvis du tar bort bonden, stopper produksjonen, sier han.

I teorien er totalforsvaret bygget på at ulike deler av samfunnet skal støtte hverandre. Men i praksis kan de samme menneskene være nødvendige flere steder samtidig.

For Busvold er det spørsmål som ikke bare handler om planer og systemer, men om hverdagen han står i hver dag.

Om noen måneder skal jordet være grønt. Foreløpig er det bare små spirer som bryter gjennom jorda. 

Les også: Har vi nok mat og drivstoff hvis krigen kommer?