Historisk flåteplan: – Vi skal klare å vokse

– Den veksten vi står overfor nå har vi ikke hatt siden flåteplanen av 1960-årene. Nær halvparten av materiellsatsingen i langtidsplanen har en maritim komponent.

Det sier sjef Marinen Kyrre Haugen og sikter til styrkingen av Sjøforsvaret med bistand fra USA via Marshall-hjelpen for over 60 år siden.

Haugen sitter fremoverlent i stolen på kontoret ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Noen hundre meter unna ligger kystkorvettene og fregatten KNM Roald Amundsen til kai. Om noen år er fartøyene historie og erstattet med noe helt annet.

Flaggkommandør Haugen er mest av alt opptatt av hva som skjer framover.

Nå skal framtiden planlegges, og materiellinvesteringene som gjøres den nærmeste tiden vil ha betydning mange tiår framover.

Forsvarsgrenen står overfor enorme investeringer.

Nye ubåter, fregatter og standardfartøy

Ikke bare skal det finnes en erstatter for fregattene av Nansen-klassen, Sjøforsvaret skal også få nye ubåter og standardiserte kystnære og havgående fartøy: For i tillegg til å treffe riktige materiellbeslutninger og innfase nye plattformer, må de sikre seg nok personell og kompetanse.

Det er utfordrende, medgir Haugen. Likevel må og skal de lykkes, sier han.

– Når vi skal nå målsetningene i den nye langtidsplanen, som har en formidabel satsing på det maritime domenet, står vi overfor en stor utfordring med tanke på å vokse, sier Haugen og fortsetter:

– Vi har vært gjennom en lengre periode med å skape en mest mulig kosteffektiv drift. Det har ført til at vi har kuttet ned på mange støttefunksjoner, redusert landorganisasjonen og reservedelsbeholdningen for å sikre mest mulig aktivitet og beholde bredde i strukturen.

– Det har kommet på bekostning av den operative utholdenheten.

PENSJONISTER OG NYANSATTE

I løpet av 12 år skal Sjøforsvaret vokse betraktelig.

De skal skaffe en helt ny flåtestruktur, og det er bare logistikkfartøyet KNM Maud, kystvaktfartøyet KV-Svalbard og Jan Mayen-klassen som videreføres ut over langtidsplanen for Forsvaret.

Det vil kreve betydelig flere ansatte i Sjøforsvaret.

Nå skal det bygges og kjøpes nytt. Så må bemanningen med ansatte og vernepliktige i førstegangstjenesten øke i takt med at flåtestyrken blir større.

– Det skal bli 1300 nye ansatte i Sjøforsvaret i løpet av de neste 12 årene. Brorparten av veksten vil være i Marinen, sier Haugen.

– Det er nødvendig for å bemanne strukturen vår. Veksten er bare antallet vi skal øke med. Vi har i tillegg et årlig frafall av ansatte som enten slutter eller pensjoneres.

– Klarer Marinen å møte personellbehovet sett i lys av flåteplanen som langtidsplanen legger opp til?

– Jeg har stor tro på at vi klarer det. Men vi må utvikle nye systemer for å kunne vokse, vi må ha på plass lønns- og insentivprosjektet med fastlønnsordninger som gir større forutsigbarhet. Vi må lage ny kompetanseutviklingsplan for spesialister slik at vi klarer å produsere kompetansen vi har behov for. I dag har vi en styrkeproduksjon som er dimensjonert for «status quo» – vi skal opprettholde det volumet og kapasiteten vi har. Når vi nå skal ha enda flere fartøyer og enda flere besetninger, må vi tenke helt nytt om hvordan vi skal gjøre det.

– Når vi klarer å gjøre de grepene, da klarer vi å vokse. Vi må ha et sterkt utdanningssystem i bunn som gjør at vi produserer gode fagfolk til Marinen.

LANG MARITIM HANDLELISTE

Ved enden av et bord i Myntgata ved Akershus festning sitter statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen. Hun er omkranset av tre menn i uniform.

Det er Kay Norheim, Jon Inge Stensrud og Arnt Reksten. Norheim er leder for fregattprogrammet i Forsvarsdepartementet, Stensrud har tilsvarende rolle for den standardiserte fartøysklassen som er under planlegging, mens Reksten følger opp ubåtanskaffelsen fra Tyskland.

De skal støtte departementet og regjeringen i å få et best mulig militærfaglig beslutningsgrunnlag.

Den klart største investeringen, fregattene, jobbes det iherdig med for å treffe et valg, er budskapet. Men det vil ta litt mer tid, formaner Gerhardsen overfor et utålmodig pressekorps.

Fire nasjoner som konkurrerer, skal bli til én. Norge kommer til å velge en strategisk partner og en fregatt i løpet av året, forteller Gerhardsen.

– Flåteplanen er den største investeringen i langtidsplanen. Vi skal ha ubåter, vi skal ha standardiserte fartøy og vi skal kjøpe fregatt.

– Vi skal selv bygge inntil 28 fartøy av standardisert fartøysklasse, og vi har en ambisjon om at dette skal bli så bra at vi håper at mange av våre allierte skal kjøpe norske fartøy, sier Gerhardsen.

Hun viser til at målsetningen med å ta skipsproduksjonen av de standardiserte fartøyene hjem, er todelt. Det skal bidra til eksportinntekter for Norge og bygge industri, i tillegg til å styrke evnen til å operere sammen med allierte.

Ved at flere land seiler samme type fartøy, gjør det lettere.

– Vi skal bygge gode skip som styrker norsk forsvarsevne samtidig som de er interessante for våre allierte. For at vi skal lykkes med det må vi engasjere større deler av norsk maritim sektor, fortsetter Gerhardsen.

EKSPLOSIV PRISØKNING

Flåteplanen som statssekretær Gerhardsen tegner opp, er modellert etter Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Den viser at Sjøforsvaret får minimum fem nye fregatter med anti-ubåthelikoptre, seks nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.

Anskaffelsen av fregatter alene er det anslag på at kan komme med en prislapp på mer enn 125 milliarder kroner, skriver blant andre NRK. I tillegg kommer andre kostnadsutgifter.

Fortsatt et det knyttet usikkerhet til hvilken leverandør som trekker det lengste strået og hvor mye det vil koste. Investeringen er én side av saken, en annen side er levetidskostnadene ved den enorme investeringen.

At det likevel blir langt dyrere enn Nansen- klassen som kostet rundt 20 milliarder kroner, er åpenbart allerede nå.

Det bekrefter sjef Marinen Kyrre Haugen.

– Hva er rammene for anskaffelsen?

– Jeg tror ikke jeg skal snakke så mye om det, sier Haugen.

– Men fregattene har blitt betydelig mer kostbare nå enn da man kjøpte Nansen-klassen?

– Ja, det er betydelig. Når vi anskaffet Nansen fikk vi et veldig godt tilbud av verftet som var en prioritert anskaffelse av spanske myndigheter. Kostnadsutviklingen på militært materiell har vært veldig høy. Det påvirker drifts- og vedlikeholdsbudsjettene våre at kostnadsbildet på militært materiell er helt annerledes enn den generelle prisstigningen i samfunnet.

– Det er eksempler der vi reforhandler vedlikeholds- og reservedelskontrakter som er 70 prosent høyere enn ved forrige gang. Det ene er jo at det har vært en stor prisstigning samtidig som at etterspørsel etter militært materiell som har eksplodert som en konsekvens av krigen i Ukraina. Nå er det mange land som styrker forsvaret sitt, sier Haugen.

USA ELLER NOEN ANDRE

– Vi ønsker å kjøpe en fregatt fra et land som er en sterk strategisk alliert. Det er ikke bare et kjøp, det er i tillegg et samarbeid på samme måte som vi gjør på ubåtsiden – noe vi utvikler veldig tett sammen, sier Gerhardsen til pressen som er samlet i Myntgata.

– Det er mye viktigere at dette blir landet godt enn fort, og vi bruker den den tiden vi synes er riktig å bruke. Vi skal gjøre et nedvalg i løpet av 2025, fortsetter Gerhardsen før Norheim blir gitt ordet. – Fra vi tok et første nedvalg i november (2024) har vi hatt en god dialog med de fire nasjonene vi står igjen med. Alle nasjonene har vært veldig åpne og samarbeidsvillige, og vi har kommet et godt stykke på vei for et beslutningsgrunnlag. Vi har hatt tre runder med besøk til de som er aktuelle for å levere fregattene. Det handler om å gi best mulig operativ evne for Norge i levetidsløpet for fregattene, sier kommandør Kay Norheim.

– De som er igjen nå er viktige strategiske partnere – det er Tyskland, Frankrike, USA og Storbritannia, fortsetter statssekretæren.

– Hvor tungtveiende er Sjøforsvarets anbefaling i tilknytning til hvilken type fregatt man velger?

– Fagmiljøer med sine meninger om hva de vektlegger, er viktig. Det er de som er gode til å se på ytelser. Det er ikke nødvendigvis Forsvarsdepartementet som er best til å vurdere det. Når de gir sine anbefalinger til forsvarssjefen, vil han fremme sin anbefaling. Deretter gjøres det en helhetsvurdering på departementsnivå, sier Norheim

– Hva er fordelene ved de ulike leverandørlandene av fregatter?

– Alle kan levere gode skip vi kan bruke. Det er litt ulike fordeler og ulemper med de forskjellige, sier Gerhardsen.

– Det blir litt feil å gå inn på fordeler og ulemper med de ulike nasjonenes fartøy, fortsetter kommandør Norheim.

– Dette er fire gode allierte og det er fire gode skip, og da er det ekstra vanskelig å velge, sier Norheim før statssekretæren følger opp. – Det viktigste for oss er om fregattene kan gjøre jobben: Kan de delta i allierte operasjoner og levere effekten og utholdenheten sammen med allierte. Det er det vi ser på.

TETT ALLIERT SAMARBEID

Tilbake på Haakonsvern forteller Haugen om de maritime veivalgene de står overfor. Han har vært sjef for Marinen i ett år, og tiltrådte kort tid etter at regjeringen lanserte sin langtidsplan for Forsvaret, som blant annet signaliserte en sterk satsing på Sjøforsvaret.

Haugen ønsker ikke å komme med en offentlig anbefaling knyttet til hvilken fregatt Marinen foretrekker. Prosessen som ledes av Forsvarsdepartementet må gå sin gang, og det er regjeringen og Stortinget som tar den endelige avgjørelsen.

Marinen leverte inn sine vurderinger til departementet før sommeren.

– Vi har skrevet en delutredning på operativt samarbeid som går inn som et saksgrunnlag til departementet som de veier opp mot en rekke andre faktorer som de vurderer, sier Haugen.

Han håper prosessen med et nedvalg innebærer at Marinen snart får klarhet i om det blir Tyskland, Frankrike, USA eller Storbritannia som får oppdraget.

– Når får Marinen de nye fregattene?

– Det kommer litt an på hvilket alternativ som besluttes. Frankrike har en produksjonslinje man kan gå rett inn på og britene har signalisert at vi kan få innpass i deres produksjonslinje som gjør at vi kan få de første fregattene på samme tidspunkt som franskmennene. Med USA sitter ikke jeg med et godt tidsbilde og Tyskland har ikke designet ferdig sitt fartøy så det er mye lenger frem i tid. Tidlig 2030-tallet skal vi få levert det første fartøyet, og vi kommer til å operere den nye klassen samtidig med Nansen-klassen for å opprettholde fregattkapasitet i en overgangsperiode.

– Dere seiler med britene nå (Operasjon Highmast i Stillehavet, journ. anm.), og det sikkerhetspolitiske samarbeidet med britene strekker seg langt tilbake i tid. Er det faktorer som spiller inn på hva dere vil anbefale?

– Britene er våre nærmeste og viktigste europeiske allierte. Før, under og etter 2. verdenskrig har vi hatt felles interesseområder og felles strategiske interesser i Nord-Atlanterhavet – i Norskehavet og Barentshavet. Vi har felles trening og utdanning på en god del områder, og vi utveksler offiserer. Båndene til Storbritannia er allerede velfungerende.

– Med de andre nasjonene vil vi starte med et litt lavere utgangspunkt, men det betyr ikke at vi ikke kan utvikle et tett og nært samarbeid.

– Det er ikke tyske eller britiske fregatter med to streker under?

– Vi har vi et potensiale for godt samarbeid med alle de de fire nasjonene.

NØDVENDIG MED MER UTDANNING

Uavhengig av fregattvalget blir det viktigste framover å beholde og utvikle kompetanse, levere operativ evne og utvikle nye kapasiteter, forteller Haugen.

En av utfordringene Marinen nå står overfor er at en oppbemanning og innfasing av nye fartøy, vil kreve større ressurser enn det de har i dag. Det handler om evnen til å følge opp, beholde og utdanne nytt personell på fartøyene.

Ved en større og helt ny flåtestruktur må langt flere utdannes enn i dag.

– Behovet for opplæring vil bli to ganger, eller tre ganger så stort som i dag når vi tar inn flere i Marinen. Hvis du for eksempel er navigatør får du opplæring når fartøyet seiler. Hvis de er tre navigatører under opplæring, blir opplæringen bare en tredjedel og erfaringen blir bare en tredjedel, sier Haugen.

– Det betyr at hvis ikke vi tar grep vil vi bruke mye lengre tid på å bygge kompetanse og heve erfaringsnivået når vi nå øker utdanningsvolumet.

LÅ FOR MYE TIL KAI

I Myntgata i Oslo nærmer presseseansen seg snart slutten. Å treffe riktig valg av fregatt, blir avgjørende for forsvarsevnen. Det blir også viktig å unngå en situasjon der fregattene ligger til kai som følge av mangel på reservedeler.

Det skal ikke skje igjen, ifølge Norheim

– Det er en av fordelene ved å gå inn i et større program. Med Nansen-klassen var vi alene. Nå skal vi ha systemlikhet. Da får vi en større reservedelsbeholdning som gjør at vi kan holde fregattene i drift på en helt annen måte. Vi har sett at det er veldig dyrt å være alene, og derfor ønsker vi å være en del av en helhet, sier Norheim.

– For å få Forsvaret til å fungere må vi bestille inn reservedeler, ammunisjon og få tilstrekkelig med bemanning – som vi har bygget ned over tid. Det er tydelig at vi har en jobb å gjøre, sier statssekretær Gerhardsen.

BYTTELÅNER DELER

At fregattvåpenet har vært lidende under dårlig tilgang på reservedeler og ammunisjon, er ingen hemmelighet. Det har ved flere tilfeller også blitt påpekt av Riksrevisjonen, som i en rapport påpekte flere alvorlige mangler:

• Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget
  
• Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne
  
• Etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne, het det i Riksrevisjonens rapport fra 2017

Deretter fulgte en rekke tiltak fra Forsvarsdepartementet for å utbedre manglene. Likevel var det for få reservedeler og fortsatt stor belastning på personellet flere år senere.

Det er utfordringer som fortsatte gjelder i dag, sier Haugen. Han understreker at det er en økende kostnad å seile med fartøy som begynner å nærme seg slutten av sin livsfase.

– Vi må optimalisere på de få skrogene vi har (fire fregatter etter Ingstad-forliset, journ. anm.). Det gjør vi ved å flytte og plukke ut utstyr og deler, og sette de i andre fregatter for å holde de i gang.

– Kannibalisering ...?

– Ja, kannibalisering.

– I tillegg til reservedelsproblematikk hadde aldri Nansen-klassen helikopter om bord, noe som svekket anti-ubåt kapasiteten. Hvor viktig er at det at det kommer på plass med de nye fregattene?

– Det å ha en luftbåren anti-ubåt kapasitet er avgjørende. Anti-ubåt krigføring er et system: Vi har P8, vi har fregatter, vi har helikoptre og andre ubåter. En fregatt er en del av et system, og en fregatt med en luftbåren anti-ubåt kapasitet som helikoptre, er viktig. Det utvikles jo også ubemannende systemer som kan bidra her. Det er viktig å kunne utnytte den kombinasjonen av helikoptre og ubemannede systemer. Da kan vi bruke helikoptre når det er nødvendig, og ubemannede systemer når det er mulig og hensiktsmessig.

– Under operasjon HIGMAST har vi et britisk Wildcat-helikopter med mannskap om bord på KNM Roald Amundsen. Det tilfører oss svært viktig og etterlengtet kompetanse innen styring og ledelse av helikopteroperasjoner.

– Hvordan vil Marinen være og se ut i 2036, ved utløpet av langtidsplanen?

– Da vil vi ha en marine som er robust med god bemanning. Det er helt avgjørende de kommende årene at vi klarer å planlegge anskaffelsene, slik at vi kan levere det som er forventet med tanke på alle de milliardene vi kommer til å bruke.

– Hvis vi bruker alle pengene våre på å kjøpe fartøy, og ikke kjøper reservedeler, ammunisjon og missiler, får vi fartøy som ikke har utholdenhet og ikke leverer operativ tilgjengelighet. Da blir investeringsmidlene vi har brukt på fartøyene mindre relevante.

PS! Statssekretær Marte Gerhardsen var gjest i BFO Befaler. Der fortalte hun blant annet om personellopptrapping og behovet for flere ansatte i Sjøforsvaret i lys av flåteplanen (fra cirka 35 minutter ut i episoden).